Bachelor i internasjonale studier

I dette emnet vil du lære om hvordan verden er "skrudd sammen", hvordan internasjonale politiske prosesser fungerer, hvilken rolle historie spiller og hvordan man kan analysere hendelser ved bruk av politiske teorier.

Historiekunnskap er essensielt for deg som ønsker å forstå hvordan dagens internasjonale system er blitt til, og hvordan det fungerer. I emnet Internasjonal historie fokuserer vi på nettopp dette ved å følge sentrale globalhistoriske hendelser siden 1945.

I dette emnet vil du lære om hva ulike forskningsmetoder sier og hvordan vi kan bruke dem. Emnet introduserer grunnleggende elementer i samfunnsvitenskapelig forskning og hvordan man på en god måte man kan kommunisere og formidle forskningen.  

Vold har fulgt menneskeheten hele veien fra første stund, og det kan ikke avgrenses til bestemte tidsepoker, kulturer, ideologier eller politiske retninger. Gjennom dette emnet blir du bedre kjent med folkemord i det 20. århundret og får mulighet til å fordype deg gjennom et lengre casestudium.

I dette emnet vil du bli introdusert for hvordan menneskerettighetene gjennomføres og hvilke utfordringer og moralske dilemmaer dette byr på, både i tilsynelatende fredelige samfunn og samfunn preget av konflikt.

I dette emnet vil du lære om forholdet stater imellom og forholdet mellom stater og andre aktører på den internasjonale arenaen. Vi dykker ned i noen av de mest spennende og utfordrende problemstillingene i internasjonale relasjoner, og tar i bruk en rekke verktøy for å forstå hvorfor stater handler som de gjør.

Internasjonal politisk økonomi (IPØ) tar for seg forholdet mellom politikk og økonomi, stat og marked på et globalt nivå. Emnet tar blant annet for seg sentrale teorier, den historiske utviklingen av dagens politiske-økonomiske system og de sentrale aktørene.

I dette emnet vil du lære om en rekke sikkerhetspolitiske problemstillinger og analysere disse utifra teoretiske, strategiske og sikkerhetspolitiske perspektiver. Hvordan ser den globale sikkerhetssituasjonen egentlig ut og hvordan skal vi forstå de ulike aktørene?

I dette emnet lærer du om internasjonale lover og regler som er en sentral del av rammeverket for internasjonale relasjoner. Vi ser nærmere på hvem disse lovene og reglene gjelder for, i hvilken grad de respekteres, og hvor stor betydning de har stilt opp mot økonomi og maktpolitikk.

I dette emnet vil du lære om filosofi, som betyr kjærlighet til visdom. Emnet er et grunnstudium med lange tradisjoner innen norsk universitetsutdanning, og skal gi en grunnleggende innføring i vitenskapens og filosofiens historie, samt etisk tenkning.

I dette emnet vil du bli introdusert for en rekke begrepsmessige og analytiske redskaper som åpner for en dypere og mer nyansert forståelse av internasjonale relasjoner. Vi tar for oss ulike teoretiske "skoler" innenfor internasjonal politikk og gir en grundig innføring i hvordan politisk tenkning om internasjonale relasjoner har oppstått og utviklet seg.

Bacheloroppgaven utgjør hele siste semester, og studentene får nå vist selvstendighet og utfordret sin evne til uavhengig forskning og analytisk tenkning. Vi bruker mye ressurser på utvikling av studentenes evne til kritisk analyse og skriftlige presentasjonsevner, og disse ferdighetene vil bli utfordret dette semesteret.

Why do some people commit terrorist acts? What is a terrorist? What is terrorism? This class examines these fundamental questions and many more in order to gain some insight into one of the most talked about political phenomenons of our time. The class is taught by Dr. Hilde Restad, and has been developed in collaboration with Dr. Anders Romarheim at the Institute of Defence Studies (IFS).

In this course we examine the various theories of foreign policy and how foreign policy is made, focusing in particular on states. The intention is to provide students with an insight into the decision making process, the role of leadership in the process, the importance of history and identity in framing the foreign policy goals of a country, and how biases, perceptions, psychology and interests (bureaucracies) shape the agenda.

Africa tends to be associated with poverty, conflict and dictatorship. Is this a valid picture of a continent of 54 different countries and more than a billion people? In this course we look for answers to why Africa both has some of the world’s poorest countries and some of the fastest growing economies, as well as reasons why more and more African countries move towards multiparty democratic systems of governance.

The Arctic is experiencing fast and unprecedented economic, environmental, political, and security challenges, which provides new opportunities for international cooperation, but also a potential for regional competition and even conflict. For example, the reduction of the Arctic ice cap is now exceeding earlier climatic model predictions.

In this class, we survey great power politics in the Middle East from the First World War to today in order to better understand this complex region. What role did Great Britain play in "creating" Israel? Why can’t Israel and Palestine make peace? Why does Iran resent the United States? How did the Cold War affect geopolitics in the Middle East? Why did the Arab Spring fail? And what role is Russia playing in Syria today?

The last 100 years have seen brutal wars, murderous totalitarian regimes, genocide, and nuclear weapons. But we have also witnessed an unprecedented development of international law, a great resurgence of interest in international ethics and the ethics of war, humanitarian initiatives on a large scale, and the founding of international organizations such as the United Nations.

Every year in excess of half a million people die as a result of armed violence and many more suffer its consequences. In this module we examine the issues surrounding armed violence.

This course will analyze the ideas behind and the actual practice(s) expressed by the Nobel Peace Prize, which is handed out in Oslo every year – the city of Bjørknes University College.

This interdisciplinary course draws on a range of theoretical approaches from political science, law, economics, sociology and history to make sense of the complex ethical, political and legal concerns surrounding population mobility.

In this course students examine the particular challenges faced by societies and states within the European Union. 

Dette emnet bygger på INT2210 Sikkerhetsstudier. Målet med emnet er å gi studentene et solid fundament til å forstå og diskutere sentrale begreper og konsepter innen klassisk og kritiske sikkerhetsstudier samt bidra til en dypere forståelse av internasjonal sikkerhetspolitikk.

Utplassering i relevante bedrifter, institusjoner og organisasjoner som en unik mulighet for studenter til å få innblikk i arbeidslivet, opparbeide seg praktiske erfaringer, integrere teori og praksis, samt å knytte kontakter. 

Utplassering i relevante bedrifter, institusjoner og organisasjoner som en unik mulighet for studenter til å få innblikk i arbeidslivet, opparbeide seg praktiske erfaringer, integrere teori og praksis, samt å knytte kontakter.  

Utplassering i relevante bedrifter, institusjoner og organisasjoner som en unik mulighet for studenter til å få innblikk i arbeidslivet, opparbeide seg praktiske erfaringer, integrere teori og praksis, samt å knytte kontakter.

Dette emnet gir deg mulighet til å få innblikk i, og erfaring med forskning. Emnet forutsetter at det er behov og kapasitet blant avdelingens forskere.