Med menneskerettighetsdoktrinen anno 1948 ble stater for første gang bedt om å gjøre rede for hvordan de behandler sine innbyggere og hvordan de håndhever sitt nasjonale regelverk. Emnet introduserer deg for hvordan menneskerettighetene gjennomføres, og hvilke utfordringer og moralske dilemmaer dette byr på, både i tilsynelatende fredelige samfunn og samfunn preget av konflikt. Emnet gir også grunnleggende kunnskap i det internasjonale menneskerettighetsregimet, dets organer og institusjoner, dets verktøy i form av konvensjoner, og hvordan ulike stater forholder seg til dette.

Om emnet

Nazi-Tysklands utryddelse av jøder under den andre verdenskrig tydeliggjorde for alvor behovet for å beskytte mennesker fra deres egen stat. Med rettsliggjøringen av menneskerettighetene i 1948 ble det stilt krav til hvordan staten kan behandle sine egne innbyggere. I dette emnet vil studenten få grunnleggende kunnskap i det internasjonale menneskerettighetsregimet, dets organer og institusjoner, dets verktøy i form av konvensjoner, regelverk og lignende og muligheter/begrensninger med håndhevelse av disse i enkelte land. Utfordringene vil diskuteres ut fra perspektiver som blant annet menneskerettigheter og makt, utvikling, mangfold, og konflikt.


Læringsutbytte

Studenten skal kunne…

Kunnskap

  • Forstå utviklingen av menneskerettighetene i et historisk og filosofisk perspektiv.
  • Forstå og kritisk kunne vurdere hvordan den politiske gjennomføringen av menneskerettigheter finner sted både på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå.
  • Forstå hvordan studiet av menneskerettighetene spenner over en rekke akademiske disipliner.
  • Redegjøre for og drøfte aktuelle problemstillinger knyttet til menneskerettighetene.
  • Vise til hvordan menneskerettighetsrapporter utarbeides, samt kunne tolke slike rapporter utarbeidet av stater og organisasjoner.

Ferdigheter

  • Evaluere og vurdere sammenhengen mellom brudd på menneskerettigheter, utvikling og konflikt.
  • Vurdere hvorvidt en gitt handling er i strid med menneskerettslige avtaledokument.
  • Redegjøre for og drøfte betydningen av det juridiske og praktiske forholdet mellom statlig suverenitet og menneskerettighetsovergrep.
  • Analysere det internasjonale samfunnets muligheter for reaksjoner mot en stat som bryter menneskerettigheter.
  • Presentere og drøfte sentrale faglige temaer.

Generell kompetanse

  • Utvikle en dypere forståelse av menneskerettighetenes stilling i det internasjonale samfunnet.
  • Lese og gjøre relevant bruk av internasjonale avtaledokument om menneskerettigheter.
  • Veie forholdet mellom menneskerettslige prinsipper når disse kommer i konflikt med hverandre.


Vurderingsform

Arbeidskrav:

  • Obligatorisk seminardeltakelse (bestått/ikke bestått)

Eksamen:

  • Hjemmeeksamen (individuelt essay); omfang: 2000 ord (+/- 10 %, ekskludert forside og litteraturliste) (40 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A – F)
  • 3-timers netteksamen (60 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A – F)