Den senere tid har det vært debatt rundt bruk av tittelen «ernæringsfysiolog», både i fagmiljøene, i foreningene og i media. Det hersker også mange uklarheter rundt denne tittelen. Ved å sette tittelen inn i et historisk perspektiv er det kanskje lettere å se helheten klarere.

Tittelen ernæringsfysiolog- oppdatering og historisk perspektiv

Yrkestittelen «ernæringsfysiolog» har sin opprinnelse helt tilbake til 1967. Da ble det vedtatt at Nordisk Husholdshøgskole skulle starte opp et 3-årig studium i generell ernæringslære. Undervisningen ble gitt ved Universitetet i Oslo som ble gitt rett til å tildele gradstittelen «ernæringsfysiolog». Utdanningen ble opprettet og finansiert av Nordisk ministerråd, med det formål å tilby en vitenskapelig videre- og etterutdanning av husstellærere (blant annet fra Stabekk Høyskole). De som ønsket å gå videre med utdannelse innen klinisk ernæring, måtte ta «Dietikerutbildingen» i Gøteborg- og ble da «dietikere», men man kunne også gå videre med hovedfag i ikke-klinisk retning i samarbeid med matematisk- naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo.

 

Fra dietiker til klinisk ernæringsfysiolog

I 1985 ble tittelen «klinisk ernæringsfysiolog» etablert som en erstatning for «dietiker», men den var på det tidspunktet fremdeles ikke en beskyttet tittel. I 1994 bestemte Nordisk Ministerråd seg for å avvikle støtten til Nordisk Husholdshøgskole og ernæringsstudiet sto i fare for å bli nedlagt. Norske myndigheter bestemte imidlertid at utdanningen av «ernæringsfysiologer» skulle fortsette som en del av UiO sitt ordinære tilbud. I 1997 ble ernæringslinjen en del av UiO sitt tilbud og samtidig ble det opprettet tre linjer for hovedfag: klinisk, samfunnsernæring og ernæringsbiologi. Samme år miste UiO sin rett til å tildele tittelen graden«ernæringsfysiolog». I 1998 fikk kliniske ernæringsfysiologer autorisasjon som helsepersonell og tittelen «klinisk ernæringsfysiolog» ble beskyttet innunder helsepersonelloven § 48 i 1999. En autorisasjon forutsetter en utdannelse som master i klinisk ernæring fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen eller tilsvarende utdannelse fra utlandet etter godkjennelse fra Helsedirektoratet (tidligere statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK)).

I 2008 startet Bjørknes Høyskole sitt bachelorprogram «Bachelor i ernæringsfysiologi». Studiet ble (og er fremdeles) godkjent av myndighetene (av NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) og leder frem til den beskyttede tittelen «Bachelor i ernæringsfysiologi». I tillegg ble det opprettet flere andre studietilbud innen ernæringsfag fra midten av 2005 og frem til i dag.

 

Kvalitetsreformen

I 2005 ble gradsreformen innført som en del av Kvalitetsreformen og man gikk over til bachelor- og mastergradssystem ved norske universiteter og høgskoler (Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler, kapittel 4 § 71 om beskyttede titler). I november 2009 ble tittelen «ernæringsfysiolog» i likhet med 57 andre utdanningstitler- blant annet «sivilingeniør» og «siviløkonom», beskyttet i forbindelse med en tilføying til overnevnte forskrift. Denne forskriftsendringen innebar at tittelen kun kunne benyttes av kandidater med den 3-årige utdanningen i generell ernæring ved Universitetet i Oslo før overgang til bachelor- og mastersystem i 2005. Tanken ved å innføre bachelor- og mastergradssystem var at disse 58 yrkestitlene skulle erstattes med eksempelvis «bachelor i ernæring/ernæringsfysiologi».

Til tross for tittelbeskyttelsen i 2009, var dette ukjent i relevante fagmiljøer, foreninger og offentlige instanser i flere år etter at forskriften ble endret. Dette kan forklares med at forskriftsendringen ikke ble sendt ut på alminnelig høring og dermed ikke ble gjort kjent. Selv Helsedirektoratet ga ut en publikasjon i juni 2012 hvor de beskriver en «ernæringsfysiolog» på følgende måte:

«Ernæringsfysiolog med 3-årig bachelor-utdanning har særlig kompetanse i forebyggende ernæringsarbeid (generell ernæring) og har kompetanse til å gi forebyggende kostråd og tilrettelegge for et godt mattilbud til ulike (friske) grupper i befolkningen»

 

Forvirring og fortvilelse

Siden tittelen tidligere ikke var beskyttet, har den levd videre både på folkemunne samt vært i utstrakt bruk blant kandidater med treårig ernæringsfaglig utdanning samt av andre med ernæringsrelaterte kurs av kortere varighet. Dette bidro til å skape en del forvirring og fortvilelse i fagmiljøene både blant de med en treårig utdannelse som ved å benytte tittelen «ernæringsfysiolog» ikke fikk frem at de dermed hadde en treårig akademisk grad i ernæring, men også blant kliniske ernæringsfysiologer, som var av den oppfatning at titlene «klinisk ernæringsfysiolog» og «ernæringsfysiolog» var for like og dermed kunne forveksles. En treårig bachelorgrad i ernæringsfysiologi kvalifiserer til den akademiske graden og tittelen «bachelor i ernæringsfysiologi», en tittel som reflekterer den faglige tyngden og den vitenskapelig baserte kompetansen man besitter etter tre års studier i ernæring.

 

Søknad til Helsedirektoratet

I oktober 2013 sendte Norsk Forening for Ernæringsfysiologer (NFE) inn søknad til Helsedirektoratet om å autorisere kandidater med bachelorgrad i ernæring som helsepersonell, hvor det argumenteres for at tittelen «ernæringsfysiolog» skal kunne benyttes og således bli beskyttet innunder lov om helsepersonell av denne gruppen. Både NFE og Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet forskerforbundet (KEFF) informerte sine medlemmer om forskriften i januar 2014, og samtidig gikk Bjørknes Høyskole ut med skriftlig informasjon til sine studenter. Søknaden fra NFE ble avslått i juli 2014. NFE fortsatte imidlertid etter dette avslaget å jobbe mot en løsning i forhold til bruk av tittelen «ernæringsfysiolog».

 

Profesjonsrådet i ernæring opprettes

I august 2014 ble profesjonsrådet i ernæring opprettet av Universitets- og høgskolerådet (UHR). Av prioriterte saker som ble skissert som viktige var kartlegging av de ulike ernæringsutdanningene i Norge samt en avklaring vedrørende bruk av tittelen «ernæringsfysiolog». Profesjonsrådet ble i møte i november 2015 informert fra UHR om at Kunnskapsdepartementet vurderte å fjerne tittel-beskyttelsen av «ernæringsfysiolog» fra gradsforskriften, i sammenheng med at de hadde en pågående høringsrunde som var i sluttfasen i forbindelse med fristillelse av titlene «sivilingeniør» og «siviløkonom». I desember 2015 ble det besluttet at tittelbeskyttelsen av «sivilingeniør» og «siviløkonom» skulle oppheves, og at det skulle være opp til det enkelte studiested å vurdere om disse skal kunne tildeles som tilleggstitler på vitnemål- mens «ernæringsfysiolog» likevel ikke ble besluttet fristilt.

 

Presiseringer fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

I februar/mars 2016 ble blant annet Bjørknes Høyskole informert om at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kunnskapsdepartementet (KD) har kommet med presiseringer vedrørende bruk av tittelen «ernæringsfysiolog» samt navnet på graden vår «bachelor i ernæringsfysiologi». I februar 2016 sendte Helse- og omsorgsdepartementet et svar på en henvendelse de fikk fra KEFF fra mai 2015 vedrørende bruk av titlene «ernæringsfysiolog» og «klinisk ernæringsfysiolog». Svaret publiserte KEFF via sosiale medier og på sine nettsider. Noe av det som skrives er blant annet:

«Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at helsepersonelloven § 74 innebærer at andre enn kliniske ernæringsfysiologer ikke kan kalle seg «ernæringsfysiolog». Det gjelder også dersom begrepet «ernæringsfysiolog» brukes sammen med en forklarende tilleggstittel som for eksempel presiserer at vedkommende har utdanning på bachelornivå eller lavere».

I mars 2016 sendte Kunnskapsdepartementet brev til ulike utdanningsinstitusjoner og foreninger, herunder Bjørknes Høyskole. Her skriver de blant annet:

«Fordi tittelen ernæringsfysiolog er beskyttet av helsepersonelloven § 74 mener Kunnskapsdepartementet at tittelen ernæringsfysiolog fortsatt bør være beskyttet i forskrift om grader og beskyttede titler, slik at det kommer klart frem at denne gradstittelen ikke kan brukes av andre enn de som har blitt tildelt denne tittelen før Kvalitetsreformen».

I tillegg skriver KD i samme brev:

«En tilleggsbetegnelse som er egnet til å gi et feilaktig inntrykk av at en person er autorisert, må unngås. Det er derfor ikke adgang til å bruke betegnelsen «bachelor i ernæringsfysiologi», men det er som nevnt lov å bruke «bachelor i ernæring». Etter vår vurdering vil dette gi tilstrekkelig informasjon om en persons utdanningsbakgrunn og kompetanse».

 

Dialog om klargjøring i prosessen

Bjørknes Høyskole er i dialog med HOD og NOKUT og vil videre ta kontakt med KD for å få en klargjøring i prosessen som ligger til grunn for vurderingen, gyldigheten av dette og hvordan Bjørknes Høyskole skal forholde seg til dette med tanke på tidligere studenter, nåværende studenter og kommende studenter. På bakgrunn av dette har høyskolens styre besluttet å endre navnet på bachelorgraden vår i ernæringsfysiologi fremover til «bachelor i ernæring» med virkning fra opptaket høsten 2016 for å synkronisere tittelen med titler som gis ved tilsvarende studier andre steder. Angående hvordan uteksaminerte studenter og inneværende studenter skal forholde seg til dette, vil Høyskolen komme tilbake til etter tilbakemelding fra relevante myndigheter.

 

Forventninger rundt tittelbruk

I mars 2016 mottok Bjørknes Høyskole en stevning fra tidligere studenter som har gjennomført vårt 3-årige bachelorstudium i ernæringsfysiologi. Bakgrunnen er at de mener at høyskolen har brutt markedsføringsloven fordi de mener at de fikk en forventning av å kunne benytte tittelen «ernæringsfysiolog» gjennom studiet. Studentene understreker selv at de er godt fornøyd med selve studiet, noe som også gjenspeiles i studentevalueringer gjennom Studiebarometeret.

Høyskolen har gjennom lang tids dialog med de tidligere studentene forsøkt å få til en løsning, men uten å lykkes. I korthet mener høyskolen at de tidligere studentene tar feil når de mener at det ikke er tilstrekkelig å kunne vise til at de har en «Bachelor i ernæringsfysiologi» i arbeidsmarkedet. Høyskolen har også forholdt seg til begrepsbruken på dette området på samme måte som andre sentrale aktører. Når Høyskolen ble kjent med tittelen var beskyttet, ble det gjort en ryddejobb i alt materiell i forsøk på å luke ut bruk av tittelen «ernæringsfysiolog», men dette arbeidet er så omfattende at det har vist seg svært vanskelig å luke ut all bruk av begrepet, også fordi informasjon om studiet har ligget på eksterne nettsider. Kompetansen studentene tilegner seg gjennom studiet – både før og etter at tittelen ble beskyttet, er den samme og gjenspeiler at studiet er en tre-årig akademisk grad i ernæring. Helt siden oppstart har studiet kvalifisert til den beskyttede tittelen «bachelor i ernæringsfysiologi», og Høyskolen har aldri på noe tidspunkt tildelt tittelen «ernæringsfysiolog» på vitnemålet. Utdannelsen er som forespeilet, innholdsmessig kan de gjøre nøyaktig det samme og de har de samme muligheter for videre masterstudier.

Denne artikkelen forsøker å belyse den kompliserte og til dels fortsatt uavklarte prosessen rundt bruken av begrepet «ernæringsfysiolog». Det vil være svært beklagelig overfor både tidligere, nåværende og kommende studenter  dersom studiets relevans, kvalitet og gode omdømme blir stilt spørsmål ved på grunn av enkelte tidligere studenters forventninger rundt tittelbruk.
Kilder:
Kåre Norum. Ernæring og erindring. Michael, 2014. ISBN 978-82-92871-91-1.
Kosthåndboken- veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (2012). Helsedirektoratet IS-1972.
Lovdata. LOV-1970-06-19-58-§3. Vedtak om eksamen i ernæringslære ved Nordisk høgskole for husholdsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Snur motgang til muligheter (2012). Norsk Tidsskrift for Ernæring nr. 2.
Lenke til forskriften i fulltekst