Hopp til hovedinnhold
/
Foto: Getty Images

Psykisk helse i barnehagen og språkferdigheter

Et barns tilegnelse av språk er selvfølgelig viktig i seg selv. Et godt språk er en forutsetning for tilegnelse av kunnskap og ferdigheter, ikke minst for en god og sikker tilegnelse av lese- og skriveferdigheter. Barnets forståelse av stadig nye ord og uttrykk er dessuten en kilde til stor glede og følelse av mestring.

Publisert i Aktuelt om psykologi av Jan Mossige Onsdag 5. desember, 2018 - 20:34 | sist oppdatert Torsdag 30. mars, 2023 - 13:11

Se alle psykologistudier ved ONH

Likevel er det kanskje noen andre konsekvenser av språket som er vel så viktige: En god språktilegnelse bidrar sterkt til at barnet danner bærekraftige relasjoner til så vel jevnaldrende som voksne. Det får et positivt selvbilde og det føler seg hjemme i mange forskjellige sosiale fellesskap. Et godt språk bidrar til at barnet trives sammen med andre, at det får anledning til å delta i store og små dialoger – noe som i sin tur fører til at tilegnelsen av språk skyter enda mer fart. Barnet har kommet inn i en god sirkel – som i sterk grad gir barnet muligheter til å utvikle god psykisk helse – både på kort, og meget lang, sikt.

Mange ser på språk hovedsakelig ut fra en kognitivt perspektiv og overser at språket drives frem av emosjoner, det som omtales som et språklig engasjement

Språklig engasjement

Et tidlig tegn på at språktilegnelsen er i godt gjenge, er at barnet er språklig engasjert. Etter hvert trer det kognitive aspektet ved språket, prosessering av mening, tydeligere frem. Det språklige engasjementet viser seg ved at barnet trives i samvær med andre, at det har stor glede av å ta initiativ til kontakt med andre og at det er lett å engasjere til språklige samhandlinger allerede fra det begynner i barnehagen. Men det språklige engasjementet viser seg lenge før barnet begynner i barnehagen. Det typiske barnet har en predisposisjon for språklig engasjement allerede før fødselen!

Kjenner igjen mor gjennom språk

Det viser seg at det ufødte barnet hører mors stemme og kan gjenkjenne denne kort tid etter fødselen. Barnet gjenkjenner også mors språk. Hvis en annen kvinne enn mor leser en liten fortelling på morsmålet for barnet i tiden før fødselen og leser samme historie både på morsmålet og på et fremmed språk like etter fødselen, foretrekke barnet å høre fortellingen på morsmålet. (Se professor Lars Smith, 2014: Foreldres intuitive omsorgsatferd, i Scandinavian Psychologist)

Små dialoger før talespråk

Barnets språklige engasjement trer tydelig frem gjennom at barnet svært lett engasjerer seg i små dialoger – lenge før de mestrer et talespråk. Barnet lar seg ikke bare invitere inn i dialogen av foreldrene, de bidrar selv til å lokke foreldrene inn i dialogen: De lager lokkelyder, (cooing), de fester blikket på de voksne og de bidrar med tegn og gester for å få oppmerksomhet. Etterhvert utvikler de et arsenal av lokkemidler; et sosialt smil kommer til syne, de begynner å bable og de gjør så godt de kan for å etterligne foreldrenes tale. Og endelig kommer det store gjennombruddet; barnet uttaler sitt første ord. Og når ordene kommer, disponerer barnet et nærmest ubegrenset arsenal av lokkemidler for å initiere små dialoger.

Forståelse i annen rekke

Takket være dialogene, som drives frem av det språklige engasjementet, kommer etter hvert talespråket på plass. Barnet viser stor vilje til å bidra i samtaler med både jevnaldrende og voksne uten nødvendigvis få med seg meningen av samtalene: samtalene er viktige i seg selv, forståelsen kommer i annen rekke. Det språklige engasjementet utfolder seg i fri dressur.
Hvis engasjementet er på plass, kommer forståelsen av ordenes mening nærmest av seg selv.

Ansvar hos de voksne

Barnehagen har et stort ansvar for å følge opp barnas naturlige språklige engasjement. Det typiske barnet vil som regel selv ta kontakt med andre for å spørre om noe, be om hjelp eller rett og slett å småskravle! Da er det viktig for den voksne å møte barnets språklige engasjement gjennom selv å engasjere seg språklig. Oftere enn mange tror, er selv små barn klare for å gå inn i en liten dialog såfremt den voksne, eller andre barn, følger opp initiativet!

En gutt på tre år, som vanligvis ikke var veldig pratsom, oppsøkte en av assistentene i barnehagen og klaget over at han «hadde vondt i tåa». Da assistenten spurte om hvilken tå som gjorde vondt, kom det et nølende svar; «Er ikke helt sikker». Assistenten ventet en stund for å høre om gutten hadde mer på hjertet. Og så kom det: «Jeg fikk kattepus i går..». Deretter fulgte en lang samtale mellom gutten og assistenten. Samtalen dreide seg i hovedsak om katter, men mange side-temaer dukket også opp.

Ulike initiativ til dialog

Assistenten lærte en viktig lekse: Barn kan ta initiativ til en samtale på mange måter. Det gjelder for den voksne å være oppmerksom på barnets initiativ. I dette tilfellet brukte gutten «vondt i tåa» som en inngangsbillett til den voksnes oppmerksomhet. Da er det opp til den voksne å ta imot barnets invitasjon til dialog. Det er ikke nok at barnet viser språklig engasjement; også den voksne må være engasjert og bidra. En dialog oppstår ikke av seg selv: «It takes two to tango».

Meld deg på vårt nyhetsbrev


Tilbake til toppen