Hopp til hovedinnhold
gutt som drikker

Sammenhengene mellom beruselsesdrikking i ungdomsårene og psykiske helseplager

I Norge er det å drikke seg full en tradisjonell måte å konsumere alkohol, og norske 15-16 åringer rapporterer mer beruselsesdrikking enn jevnaldrende i de fleste land i Europa. Samtidig med at det å drikke alkohol kan være assosiert med hyggelig sosialt samvær er beruselsesdrikking forbundet med en rekke negative utfall både på kort og lang sikt - som blant annet økt risiko for uønskede hendelser og ulykker, akademiske vansker, seksuell risikotaking og kroniske helseproblemer.

Publisert i Forskningsaktuelt av Anne Kjeldsen Fredag 18. mai, 2018 - 09:09 | sist oppdatert Onsdag 3. februar, 2021 - 19:46

Beruselsesdrikking hos ungdom – utviklingslinjer fra psykiske helseplager i barneårene

Forebyggende arbeid for å motvirke ungdomsfyll er gjerne rette inn mot faktorer nært i tid til selve drikkingen, som holdninger og sosiale prosesser i ungdomsgrupper. På samme tid er det mye som tyder på at det eksisterer en kontinuitet fra psykiske helseplager i barneårene til problematisk alkoholbruk i ungdomsårene, i hvert fall hos en undergruppe ungdommer. For å kaste mer lys over dette problemområdet har Anne ledet en studie som har sett på sammenhengene mellom beruselsesdrikking i ungdomsårene, og angst- & depresjonssymptomer og atferdsproblemer målt på seks ulike tidspunkt i barneårene.

De brukte data fra «Trivsel og oppvekst – barndom og ungdomstid» (TOPP)- studien, som har fulgt et stort utvalg av vanlige barn og deres familier med åtte runder med datainnsamling (N=921). Først ønsket Anne og kolleger å identifisere subgrupper (trajectories) av unge som fulgte ulike mønstre av beruselsesdrikking fra 14 til 19 års alder (over tre tidspunkt) fordi ungdom med debuterer tidlig med beruselsesdrikking antas å være forskjellige fra de som debuterer sent. Disse tre trajectoriene passet best overens med data: 1) tidlig debut / høy beruselsesdrikking (28% av deltagerne), 2) sen debut / høy beruselsesdrikking (31%), og 3) avholdende / lite beruselsesdrikking (41%). Trajectory-løsningen ble deretter validert mot et anerkjent mål på risikabelt alkoholbruk da ungdommene var blitt unge voksne (19 år), og de som hørte til i den første gruppen skåret i gjennomsnitt over den kliniske kutteverdien som indikerer slik risiko.

Når det gjelder sammenhengene med psykiske helseplager i barneårene, fant Anne og kollegaene at atferdsproblemer midtveis i barneårene og i tidlig ungdomsalder (ved 8 og 12.5 år) samt depresjonssymptomer ved 12.5 års alder var assosiert med økt risiko for tidlig debut / høy beruselsesdrikking i ungdomsårene. I tillegg var atferdsvansker ved 12.5 års alder også forbundet med sen debut / høy beruselsesdrikking. Resultatene viste også at angst og depresjonssymptomer i tidlige barneår (1.5 års alder) var forbundet med lavere risiko for beruselsesdrikking. Funnene peker i retning av at man bør legge et bredere utviklingsperspektiv til grunn i arbeidet med å forebygge beruselsesdrikking hos ungdom.

Les artikkelen her:
Kjeldsen, A., Stoolmiller, M., Toumbourou, J. W., & Nilsen, W. (2018). Childhood problem behaviours as precursors of drinking to intoxication trajectories – from age 1.5 to 19. Psychology & Health, 33 (9), 1130-1150

Les mer om forsker Anne Kjeldsen