Hopp til hovedinnhold

STAT2220 Demokratiet og dets kritikere

I dette emnet får du grunnleggende innsikt i sentrale problemstillinger knyttet til politiske regimer, demokratisering og samfunnsstyring. 

Om emnet: 

I løpet av 1900-tallet ble demokrati det hegemoniske politiske systemet. Seirene over autoritarianisme i første verdenskrig, fascisme og nazisme i andre verdenskrig, og totalitær kommunisme i den kalde krigen, fikk innflytelsesrike tenkere som Francis Fukuyama til å erklære det liberale demokratiet som historiens sluttpunkt. 

Utviklingen i de første tiårene av det 21. århundret har gitt mindre grunn for slik optimisme. I stedet for at demokratibølgen fortsatte å vaske over verden har nye former for totalitære ideologier, autoritære regimer og populisme kommet til.
Disse har ikke bare utfordret de demokratiske institusjonene og den liberale verdensordenen, men også revitalisert den grunnleggende kritikken av det liberale demokratiet: individualisme, sekularisme, internasjonalisme, markeds-kapitalisme, menneske-rettigheter, likhet osv.

Dette har skjedd samtidig med at 1900-tallets politiske skillelinjer basert på økonomi i økende grad har blitt erstattet av konfliktlinjer knyttet til moral, identitet og behov for sikkerhet og tilhørighet. Dette har skapt problemstillinger som verken demokratiets teoretiske fundament eller praksis har funnet tilfredsstillende svar på. 

Sentrale spørsmål for dette emnet er: Hvordan ser framtiden ut for nye og gamle demokratier? Kan og vil det liberale demokratiet endre og tilpasse seg for å løse klimakrisen, populisme, globalisering og den økende innflytelsen til anti-demokratiske regimer i Kina og Russland i internasjonal politikk? Hvordan bør demokratiene svare på fallende oppslutning og likegyldighet, særlig blant ungdom?

Hvordan kan og bør de liberale demokratiene møte utfordringene som sosiale media byr på, med «fake news» og en fragmentert og polarisert offentlig debatt?

Etter å ha fullført dette emnet, forventes det at studenten har tilegnet seg følgende læringsutbytte:

Kunnskap

  • kjenner til de sentrale teoriene om politisk deltakelse og mobilisering
  • har kunnskap om de grunnleggende historiske og strukturelle vilkårene for stats- og nasjonsbygging
  • kjenner til sentrale argumenter for og imot demokratiske styreformer
  • har kunnskap om hvordan moderne teknologi endrer forutsetningene for deltakelse og mobilisering

Ferdigheter

  • kan analysere forutsetningene for politisk deltakelse og mobilisering og hvorfor disse prosessene tar ulike retninger
  • kan analysere ulike typer demokratiske systemer og styreformer med vekt på variasjoner og hvordan likheter og ulikheter kan forklares
  • kan drøfte og analysere forholdet mellom staten, samfunnet og borgerne
  • kan drøfte og analysere hva som gir staten legitimitet

 

Generell kompetanse

  • har grunnleggende innsikt i sentrale problemstillinger knyttet til politiske regimer, demokratisering og samfunnsstyring
  • kan analysere relevant empiri opp mot modeller, teorier og kategorier
  • kan vurdere og drøfte hvordan politiske og rettslige institusjoner bør utformes og organiseres
  • kan anvende kunnskap om styring og styringsformer til å formulere og svare på faglige problemstillinger

Arbeidskrav:

Arbeidskravene må være bestått innen angitt frist for å kunne gå opp til eksamen.

• Medstudentvurdering på arbeidsutkast til hjemmeeksamen, omfang 1000 ord (bestått/ikke bestått)
 

Eksamen:

• Hjemmeeksamen, omfang 2500 ord (60 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A-F)

• 48-timers hjemmeeksamen, omfang 2000 ord (40 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A-F)