Hopp til hovedinnhold

STAT1210: Internasjonal og komparativ politikk

Studiet av internasjonal- og komparativ politikk utgjør to sentrale fagretninger innenfor statsvitenskap. Internasjonal politikk handler om hvordan og hvorfor stater, internasjonale organisasjoner og andre aktører handler som de gjør på den internasjonale arenaen. Komparativ politikk har til hensikt å sammenligne ulike politiske systemer, styreformer, aktører og prosesser.

Om emnet:

For å kunne forstå aktørers motivasjon til å handle som de gjør, ser emnet først på systemets særtrekk. Relevante teorier, som realisme, liberalisme og konstruktivisme trekkes inn og brukes som analytiske verktøy. Emnet drøfter temaer som sikkerhetspolitikk, internasjonal politisk økonomi og internasjonal rett, samt internasjonale institusjoners rolle i å løse konflikter og fremme samarbeid.

Fra studiet av internasjonal politikk går emnet videre til studiet av komparativ politikk. Komparativ politikk har til hensikt å sammenligne ulike politiske systemer, styreformer, aktører og prosesser. Eksempelvis ved å sammenligne betingelsene for demokratiske styreformer i ulike land, analysere om noen styreformer er fredeligere enn andre, om valg av styreform har noe å si for landets økonomi og stabilitet, og sammenligne ulike politiske virkemidler.

Her trenes du i å se likheter og forskjeller i lands politiske institusjoner, organisasjoner, prosesser og adferd på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. 

Etter å ha fullført dette emnet, forventes det at studenten har tilegnet seg følgende læringsutbytte:

 

Kunnskap

  • kjenner til grunntrekk og teorier om politiske systemer og aktører
  • kan sette dagens politiske systemer inn i en historisk kontekst og se fagområdets utvikling
  • kjenner til sentrale begreper, problemstillinger og debatter innenfor internasjonal- og komparativ politikk
  • kjenner til ulike metodiske og teoretiske tilnærminger innenfor internasjonal- og komparativ politikk
  • ha kunnskap om likheter og forskjeller mellom land i styreform, ideologi og historie
  • kjenner til oppbygningen og betydningen av internasjonale, overnasjonale og mellomstatlige organisasjoner

 

Ferdigheter

  • kan redegjøre for sentrale teorier, begreper og skoleretninger innenfor internasjonal- og komparativ politikk
  • kan redegjøre for og forklare fremveksten av ulike styreformer
  • kan anvende relevante metoder og teorier innenfor internasjonal- og komparativ politikk i egne analyser
  • kan reflektere over eget faglig ståsted
  • kan vurdere politiske institusjoners rolle, samt hvordan ikke-statlige og overstatlige aktører og organisasjoner påvirker staters atferd

 

Generell kompetanse

  • kan vurdere og analysere litteratur og forskning om internasjonal- og komparativ politikk
  • kan formidle sentralt fagstoff innenfor internasjonal- og komparativ politikk skriftlig og muntlig
  • kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer om aktuelle temaer og problemstillinger innen internasjonal- og komparativ politikk
  • kan finne, vurdere og henvise til ny forskning og aktuelle fagdebatter

Arbeidskrav:

Arbeidskravene må være bestått innen angitt frist for å kunne gå opp til eksamen.

• Skisse til hjemmeeksamen i komparativ politikk, medstudentvurdering (bestått/ikke bestått)

• Skisse til hjemmeeksamen i internasjonal politikk, medstudentvurdering (bestått/ikke bestått) 


Eksamen:

• Hjemmeeksamen i komparativ politikk, omfang 2000 ord (40 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A-F)

• Hjemmeeksamen i internasjonal politikk, omfang 2000 ord (40 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A-F)

• Muntlig eksamen (20 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A-F)