Hopp til hovedinnhold

INT1140 Internasjonal historie (10 sp) 

Historiekunnskap er essensielt for deg som ønsker å forstå hvordan dagens internasjonale system er blitt til, og hvordan det fungerer. I emnet Internasjonal historie fokuserer vi på nettopp dette ved å følge sentrale globalhistoriske hendelser siden 1945.

* Emnets tittel ble endret i juni 2021. Tittel gjeldende frem til endring var: Verden etter 1945: EN introduksjon til internasjonal historie.

Om emnet:

Målet med dette introduksjonsemnet i internasjonal historie er å gjøre studenten i stand til å sette dagens internasjonale system inn i en historisk kontekst. Emnet vil analysere hendelser og nøkkeltrender som har definert perioden siden 1945.

Sentrale temaer er avkoloniseringsprosessen, fremveksten av «tredje-verden-bevegelsen» og utviklingen av en internasjonal økonomisk orden. Den kalde krigen vil ha en sentral rolle i emnet, og dens opphav, karakter og betydning vil bli diskutert og analysert.

Dette vil inkludere en analyse av sentrale regioner, herunder Asia og Stillehavsregionen (inkludert Vietnam, Korea), Latin-Amerika og Midtøsten, den såkalte «andre» kalde krigen og avspenningsperioden (détente), atomvåpenkappløpet, og slutten på den kalde krigen med betydningen det hadde for det internasjonale systemet.

Studentene vil bli introdusert for historiografiske debatter som forklarer disse hendelsene og trendene, og det forventes at studentene utvikler en bevissthet rundt omstridte historiske tolkninger av årsaksforhold og historiske hendelsers betydningsgrad.

    Etter å ha fullført dette emnet, forventes det at du har tilegnet deg følgende læringsutbytte:

    Kunnskap

    • kjenne til internasjonal historie som del av fagdisiplinen internasjonale relasjoner
    • ha kunnskap om sentrale hendelser og utviklingstrekk i internasjonal historie
    • kan se dagens politiske systemer i en historisk kontekst og se sammenhenger mellom fortid og nåtid
    • kjenne til historiografiske perspektiver og teorier

    Ferdigheter

    • anvende historisk kunnskap til å vurdere og analysere utviklingstrekk i fortid og nåtid
    • reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
    • finne, vurdere og henvise til fagstoff og bruke dette til å belyse en problemstilling
    • beherske relevante faglige verktøy og uttrykksformer
    • redegjøre for og bruke grunnleggende kildekritisk metode

    Generell kompetanse

    • arbeide selvstendig og organisert i planleggingen av eget faglig arbeid
    • forholde seg analytisk og kritisk til ulike kilder
    • skille kunnskapsbasert innsikt fra annen informasjon og forvalte forskningsbasert kunnskap
    • fremstille og diskutere metodiske posisjoner og justere eget ståsted i møte med faglige tilbakemeldinger og ny innsikt

    Arbeidskrav

    Arbeidskravet må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.

    • pensumsammendrag (bestått/ikke bestått); omfang: 500 ord (+/- 10 %).
    • medstudentvurdering på pensumssammendrag; omfang: 100 ord (+/- 10 %).
    • utkast til hjemmeeksamen; omfang: 500 ord (+/- 10 %).
    • medstudentvurdering på utkast til hjemmeeksamen; omfang: 100 ord (+/- 10 %).

    Eksamen

    Dette emnet har to separate eksamener som til sammen gir én samlet karakter. Studenten må bestå begge for å bestå emnet. Det er anledning til å ta opp kun én eller begge eksamener.

    • hjemmeeksamen (individuelt essay); omfang: 1500 ord (+/- 10 %, ekskludert forside og litteraturliste) (40 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A – F)
    • hjemmeeksamen (individuelt essay); omfang: 1500 ord (+/- 10 %, ekskludert forside og litteraturliste) (60 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A – F)