Emnet gir en innføring i grunnleggende temaer innen anatomi, fysiologi og sykdomslære. Disse temaene er biokjemi, cellelære, vevslære, genetikk, generell patologi, generell farmakologi, nervesystemet og det endokrine system. Innholdet i dette emnet gir grunnlag for forståelse av de to andre emnene. I tillegg gjennomgås kroppens immunforsvar, samt mikrobiologiske agens og sykdommer de kan framkalle. Prinsippene i medisinsk etikk gjennomgås.

Læringsutbytte Humanbiologi, nerve og infeksjon

Etter dette emnet skal studentene kunne identifisere ulike typer celler og vev, beskrive hvordan celler og vev fungerer, og forklare sammenhengen mellom vevenes oppbygging og funksjon, Videre skal studentene kunne drøfte hvordan ytre og indre stimuli kan påvirke og skade kroppens celler og vev. De skal også kunne forklare sammenhengen mellom ulike mikrobiologiske agens og infeksjonssykdommer. De skal dessutten kunne beskrive sammenhengen mellom endokrine organers struktur og funksjon (inkludert hormoner som er en viktig del av kjønnsfunksjonen), samt forklare nervesystemets oppbygning og funksjon. Studentene skal kunne drøfte sentrale etiske prinsipper i medisinen.

 

Spesifikt læringsutbytte:

Om kjemi/biokjemi skal studentene:

kjenne til oppbygningen av makromolekylene karbohydrater, lipider, nukleinsyrer og proteiner
kjenne til funksjonen, dannelsen og nedbrytningen av disse molekylene

Om cellelæren skal studentene kunne:

beskrive cellens oppbygning med cellemembran, cytoplasma med organeller og cellekjerne
beskrive DNA-molekylets oppbygning og funksjon, samt hvordan proteiner syntetiseres
forklare celledeling og apoptose
forklare de ulike metoder for transport gjennom cellemembranen
forklare de viktigste biokjemiske reaksjonsveier i cellenes stoffskifte, og prinsippene for hvordan celler kommuniserer med hverandre.

Om vevslæren skal studentene kunne:

beskrive hvor de ulike typer epitelvev finnes
beskrive oppbyggingen og funksjonen til bindevev, bruskvev og benvev
forklare fellestrekk og ulikheter mellom ulike typer muskelceller og -vev
kjenne til hvordan nerve- og støtteceller danner nervevev
identifisere ulike typer celler og vev ved mikroskopi-bilder (ferdighetsmål)

Om genetikk skal studenten kunne:

kjenne til begrepene dominant, recessiv, autosomal og kjønnsbundet arv
nevne eksempler på sykdommer som arves ved enkel arvegang

Om immunsystemet skal studenten lære og forstå:

hvordan det inndeles og fungerer
hvilke celler som deltar i immunsystemet
hva som menes med blodgruppe-systemet
betydningen av småmolekylære substanser (små proteiner / aminer) i reguleringen av immunresponsen

Om nervesystemets anatomi og fysiologi skal studenten kunne:

beskrive nervecellenes oppbygning og funksjon og hvordan de kommuniserer ved hjelp av synapser
forklare oppbyggingen, inndeling og funksjonen til sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.

Om endokrin anatomi og fysiologi skal studenten kunne:

kjenne til hovedinndelingen av det endokrine system
beskrive prinsippene for signaloverføring i kroppen
forklare hvordan tilbakekoblingssystemer reguleres
forklare hvordan hormoner dannes, reguleres og virker
nevne hvilke hormoner som regulerer kalsiumstoffskiftet
forklare prosesser som reguleres av hypofysehormonene, binyrehormonene og thyroideahormonene
beskrive hormoner som regulerer blodsukkeret

Om generell patologi skal studentene kunne:

nevne hvilke faktorer som kan skade cellene, og hvordan cellene tilpasser seg, skades eller dør
forklare hva inflammasjon er og hva som skjer under en inflammasjonsprosessen
beskrive hva som forårsaker og disponerer for aterosklerose, trombose, emboli og infarkt
beskrive forskjellen på maligne og benigne svulster
forklare årsakene til og utviklingen av kreft, og hvordan kreftceller oppfører seg i organismen
forklare mekanismene ved immunologiske sykdommer: allergi, autoimmunitet, forkastelsesreaksjoner

Om mikrobiologi skal studenten kunne:

hvordan infeksjon oppstår og hvordan infeksjonsspredning kan begrenses/stanses
hvordan bakterier, virus, sopp, protozoer og prioner er oppbygd og kan forårsake sykdom
hvilke forsvarsmekanismer vi har mot infeksjonssykdommer i tillegg til immunforsvaret
hvorledes medisinsk mikrobiologi kan brukes til å stille en diagnose og beslutte hvilken behandling som skal gis

Om infeksjonssykdommer skal studenten kunne:

symptomer og tegn på infeksjoner
hvilke sykdommer ulike bakterier, virus, sopp, prioner og parasitter kan forårsake
hvordan sykehusinfeksjoner oppstår

Om farmakologi skal studentene kunne:

beskrive hvordan medikamenter kan opptas via ulike systemer i kroppen, fordeles rundt i de ulike vev, bindes til proteiner i blodet, metaboliseres og utskilles fra kroppen.
forklare hvordan medikamenter virker på celler og vev i kroppen via ulike reseptorsystemer
beskrive hvordan medikamenter kan forårsake bivirkninger

Om medisinsk etikk skal studenten kunne redegjøre for:

forholdet mellom normer, verdier, moral og etikk
forskjellen mellom nytteetikk og pliktetikk
prinsippene i prinsippbasert medisinsk etikk
fordeler og ulemper med nytteetikk
prinsippene ved dydsetikk
vilkårene som gjelder for pasientautonomi
prioriteringskriterier for grunnleggende helsetjenester
etiske aspekter ved sentrale medisinske problemstillinger

Vurderingsform:

Avsluttende skriftlig eksamen (3 timer) avholdes hvert trimester. Det gis bokstavkarakter (A-F).