Historiekunnskap er essensielt for deg som ønsker å forstå hvordan dagens internasjonale system er blitt til, og hvordan det fungerer. I emnet Internasjonal historie fokuserer vi på nettopp dette ved å følge sentrale globalhistoriske hendelser siden 1945. I tillegg til å tilegne seg omfattende historiekunnskap, vil studenten også lære å analysere og forstå dagsaktuelle forhold utifra en historisk kontekst.

Om emnet

Målet med dette introduksjonsemnet i internasjonal historie er å gjøre studenten i stand til å sette dagens internasjonale system inn i en historisk kontekst. Emnet vil analysere hendelser og nøkkeltrender som har definert perioden siden 1945. Sentrale temaer er avkoloniseringsprosessen, fremveksten av «tredje-verden-bevegelsen» og utviklingen av en internasjonal økonomisk orden. Den kalde krigen vil ha en sentral rolle i emnet, og dens opphav, karakter og betydning vil bli diskutert og analysert. Dette vil inkludere en analyse av sentrale regioner, herunder Asia og Stillehavsregionen (inkludert Vietnam, Korea), Latin-Amerika og Midtøsten, den såkalte «andre» kalde krigen og avspenningsperioden (détente), atomvåpenkappløpet, og slutten på den kalde krigen med betydningen det hadde for det internasjonale systemet. Studentene vil bli introdusert for historiografiske debatter som forklarer disse hendelsene og trendene, og det forventes at studentene utvikler en bevissthet rundt omstridte historiske tolkninger av årsaksforhold og historiske hendelsers betydningsgrad.

Læringsutbytte

Kunnskap

  • Kjenne til grunnleggende historiefaglige teorier, metoder og diskusjoner.
  • Kjenne til akademiske studier av internasjonal historie som del av fagdisiplinen internasjonale relasjoner.
  • Tilegne segkunnskap om sentrale historiske hendelser og utviklingstrekk i perioden etter 1945.
  • Kjenne til ulike historiografiske perspektiver. 

Ferdigheter

  • Forstå og redegjøre for historiefaglige fremstillinger.
  • Redegjøre for og bruke grunnleggende kildekritisk metode.
  • Vurdere og drøfte om historiske forhold og utviklingstrekk kan belyse problemstillinger i dagens internasjonale politikk.
  • Benytte ulike metodiske og teoretiske historiefaglige tilnærminger til studiet av internasjonale relasjoner.

Generell kompetanse

  • Bruke teoretiske og metodiske perspektiver fra historiefaget til å analysere og drøfte problemstillinger knyttet til internasjonale relasjoner.
  • Utvikle forståelse for hvordan fortiden og nåtiden henger sammen.
  • Utvikle forståelse for metodologiske utfordringer knyttet til studiet av historie.

 

Vurderingsform

Arbeidskrav

Arbeidskravene må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.

  • Refleksjonsnotat (bestått/ikke bestått).
  • Nettkurs (bestått/ikke bestått).

Eksamen

Dette emnet har to separate eksamener som til sammen gir én samlet karakter. Studenten må bestå begge for å bestå emnet. Det er anledning til å ta opp kun én eller begge eksamener.

  • Hjemmeeksamen (individuelt essay); omfang: 1000 ord (+/- 10 %, ekskludert forside og litteraturliste) (40 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A – F).
  • Hjemmeeksamen (individuelt essay); omfang: 1000 ord (+/- 10 %, ekskludert forside og litteraturliste)(60 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A – F).