Internasjonale lover og regler er en sentral del av rammeverket for internasjonalt samkvem. I dette emnet ser vi nærmere på hvem disse lovene og reglene gjelder for, i hvilken grad de respekteres, og hvor stor betydning de har stilt opp mot økonomi og maktpolitikk.

Om emnet

Rettsliggjøringen av mellomstatlige, og etter hvert også mellommenneskelige forhold er et av de mest påfallende trekkene ved globaliseringsprosessene det siste århundret. I dette emnet ser vi nærmere på noen trekk ved det vi i dag kaller folkeretten, i det vi studerer dens grunnleggende bestanddeler og dens plass i det internasjonale systemet. Hensikten med emnet er å analysere hvilken rolle internasjonal rett, eller folkeretten, spiller i internasjonale forhold. Noen av emnets hovedtemaer er (1) bruk av makt, (2) krigsforbrytelser og (3) menneskerettigheter. Vi kommer dessuten til å spørre oss hvorvidt internasjonal lov egentlig fungerer og hvilken rolle slik lov spiller (1) i kampen mot terror, (2) som redskap for å kunne holde ledere ansvarlige for deres handlinger, og (3) som middel til å hindre mellomstatlig konflikt. Bidrar rettsliggjøring av internasjonale forhold til å sivilisere forholdet mellom stater, eller gjør «den lille» fremdeles som hun må og «den stor» som hun vil?

Emnet legger vekt på empiri og ser nærmere på flere casestudier knytet til temaer som ulovlig krigføring, forkjøpskrig, intervensjoner på humanitær basis, forholdet mellom sikkerhet og internasjonal rett og hvordan den internasjonale straffedomstolen kan bidra til å true internasjonal stabilitet. Vi undersøker også rollen internasjonal lov spiller i forsøkene på å kontrollere våpenspredning, hindre folkemord, fremme menneskerettigheter og muliggjøre suksesjon.

Etter fullført emne skal studenten ha grunnleggende forståelse for ulike sider av folkeretten. Studenten skal dessuten kunne redegjøre for hvilken rolle internasjonale organisasjoner, slik som FN, spiller i utviklingen av internasjonal rett.

 

Læringsutbytte

Kandidaten skal kunne…

Kunnskaper

  • Redegjøre for hovedforskjellene mellom nasjonal og internasjonal rett.
  • Forstå utviklingen av internasjonal rett og dennes plass i det internasjonale samfunnet i dag.
  • Definere internasjonal rett og redegjøre for utvidelsen av omfanget av internasjonal rett.
  • Forstå folkerettens rolle i internasjonal politikk.
  • Forstå og redegjøre for sammenhengen mellom folkeretten og menneskerettigheter.
  • Redegjøre for hvilken rolle internasjonale organisasjoner spiller i utviklingen av internasjonal rett.

Ferdigheter

  • Redegjøre for hovedforskjellene mellom nasjonal og internasjonal rett.
  • Drøfte noen av hovedutfordringene knyttet til håndhevelsen av internasjonal rett.
  • Redegjøre for og drøfte hvordan bruk av makt er regulert i internasjonal rett.
  • Drøfte bruksverdien av folkeretten som redskap for å holde ledere ansvarlige for deres handlinger.
  • Analysere folkeretten som instrument i kampen mot terror.

Generell kompetanse

  • Ha generell forståelse av freds- og konfliktstudier i lys av folkeretten.
  • Ha en grunnleggende forståelse av folkeretten og kunne implementere dette i fremtidig arbeid med freds- og konfliktrelaterte problemstillinger.

 

Vurderingsform

Arbeidskrav:

  • Godkjent deltakelse i det digitale klasserommet (bestått/ikke bestått)

Eksamen:

  • Hjemmeeksamen (individuelt essay); omfang: 2000 ord (+/- 10 %, ekskludert forside og litteraturliste) (40 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A – F)
  • 3-timers netteksamen (60 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A – F)