Dette emnet introduserer en rekke sentrale begreper, konsepter og temaer innenfor freds- og konfliktstudier. Du vil blant annet lære om dagens konflikttrender, hvorfor væpnede konflikter oppstår, hva som driver konflikter og hvordan man kan gå frem for å analysere konflikter. Emnet gir grunnleggende kunnskaper om et dagsaktuelt fagområde.

Om emnet

Krig og fred er to ytterpunkter som har vært til stedet fra de tidligste tider i menneskets historie, og opp igjennom historien har sivilisasjoner og samfunn måtte forholde seg til og tilpasse seg både voldelige konflikter og kriger så vel som perioder preget av fred og stabilitet. Naturlig nok har disse realitetene fått mennesker til å stille seg spørsmål, filosofere og debattere rundt spørsmål knyttet til krig og fred. Tanker, ideer og teorier som ble utviklet for flere hundre år siden er faktisk også med på å sette sitt preg på debatter knyttet til disse spørsmålene i dag; slik som Immanuel Kants tenkning rundt demokrati og fred. Men til tross for at individuelle tenkere har anerkjent viktigheten av fred, politisk stabilitet og menneskerettigheter i flere hundre år var det ikke før på midten av det tjuende århundre at fredsstudier og fredsforskning ble etablert og utviklet som en egen akademisk disiplin. Fra 1950- og 1960-tallet og frem til i dag har denne faglige disiplinen opplevd stor fremgang og utvikling, og man finner i dag et utall akademiske- og forskningsinstitusjoner verden over som spesialiserer seg på fred- og konfliktrelaterte problemstillinger. Dette emnet vil bl.a. gjøre studentene kjent med den historiske fremveksten og utviklingen av freds- og konfliktforskning.

En av mange viktige problemstillinger innen freds- og konfliktstudier er hvordan vi forstår sentrale begreper som krig, konflikt, vold og fred. Med en utvidet begrepsforståelse som utgangspunkt vil dette emnet ta for seg en rekke spennende og viktige utviklingstrekk, teorier, tilnærminger og temaer. Emnet vil se til historiske og politiske så vel som filosofiske tilnærminger og perspektiver i diskusjonen av disse begrepene og teoriene. Videre vil emnet redegjøre for ulike typer konflikter og diskutere årsaksforhold. Hva er det som skaper voldelig konflikt og krig, og hvorfor er det slik at noen konflikter utvikler seg til bruk av vold og krigføring? Ulike diskurser og teorier som tar for seg konfliktårsaker og konfliktdynamikk vil være en sentral del av dette emnet.

 

Læringsutbytte

Kunnskap

  • Kjenne til og redegjøre for sentrale begreper og teorier innen freds- og konfliktstudier.
  • Ha kunnskap om og kunne redegjøre for ulike konfliktårsaker.
  • Kjenne til ulike typer væpnet konflikt, samt sentrale kvantitative og kvalitative konflikttrender.
  • Kjenne til og redegjøre for moderne konfliktløsning og fredsarbeid.
  • Forstå betydningen av kjønnsperspektiver innen freds- og konfliktstudier.

Ferdigheter

  • Drøfte styrker og svakheter ved forskjellige årsaksforklaringer for konflikt. Drøfte styrker og svakheter ved forskjellige definisjoner innen freds- og konfliktstudier.
  • Vurdere og diskutere på hvilken måte ulike politiske styresett spiller inn på fred og konflikt.
  • Identifisere og analysere ulike forhold knyttet til væpnede konflikter.

Generell kompetanse

  • Lese faglitteratur og forstå faglitteratur.
  • Ha en grunnleggende forståelse av forskjellige årsaksforklaringer for væpnede konflikter, og deres ulike analysenivåer.
  • Skille mellom underliggende, utløsende og forsterkende årsaker til konflikt.
  • Ha en grunnleggende forståelse av forskjellige former for moderne konfliktløsning og fredsarbeid.

Vurderingsformer

Arbeidskrav

Arbeidskravene må være bestått innen angitt frist for å kunne gå opp til eksamen.

  • Skriftlig innleveringsoppgave; omfang: 500-1000 ord (bestått/ikke bestått).
  • Nettkurs (bestått/ikke bestått).

Eksamen 

Dette emnet har to separate eksamener som til sammen gir én samlet karakter. Studenten må bestå begge for å bestå emnet. Det er anledning til å ta opp kun én eller begge eksamener.

  • Hjemmeeksamen (individuelt essay); omfang: 2000 ord (+/- 10 %, ekskludert forside og litteraturliste) (40 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A – F).
  • 3-timers netteksamen (60 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A – F).