I Norge er det å drikke seg full en tradisjonell måte å konsumere alkohol, og norske 15-16 åringer rapporterer mer beruselsesdrikking enn jevnaldrende i de fleste land i Europa. Samtidig med at det å drikke alkohol kan være assosiert med hyggelig sosialt samvær er beruselsesdrikking forbundet med en rekke negative utfall både på kort og lang sikt - som blant annet økt risiko for uønskede hendelser og ulykker, akademiske vansker, seksuell risikotaking og kroniske helseproblemer.

Profilbilde av Anne Kjeldsen førsteamanuensis Bjørknes Høyskole
Anne Kjeldsen er førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole og forsker på psykisk helse hos barn og unge

Beruselsesdrikking hos ungdom – utviklingslinjer fra psykiske helseplager i barneårene

Forebyggende arbeid for å motvirke ungdomsfyll er gjerne rette inn mot faktorer nært i tid til selve drikkingen, som holdninger og sosiale prosesser i ungdomsgrupper. På samme tid er det mye som tyder på at det eksisterer en kontinuitet fra psykiske helseplager i barneårene til problematisk alkoholbruk i ungdomsårene, i hvert fall hos en undergruppe ungdommer. For å kaste mer lys over dette problemområdet har Anne ledet en studie som har sett på sammenhengene mellom beruselsesdrikking i ungdomsårene, og angst- & depresjonssymptomer og atferdsproblemer målt på seks ulike tidspunkt i barneårene. De brukte data fra «Trivsel og oppvekst – barndom og ungdomstid» (TOPP)- studien, som har fulgt et stort utvalg av vanlige barn og deres familier med åtte runder med datainnsamling (N=921). Først ønsket Anne og kolleger å identifisere subgrupper (trajectories) av unge som fulgte ulike mønstre av beruselsesdrikking fra 14 til 19 års alder (over tre tidspunkt) fordi ungdom med debuterer tidlig med beruselsesdrikking antas å være forskjellige fra de som debuterer sent. Disse tre trajectoriene passet best overens med data: 1) tidlig debut / høy beruselsesdrikking (28% av deltagerne), 2) sen debut / høy beruselsesdrikking (31%), og 3) avholdende / lite beruselsesdrikking (41%). Trajectory-løsningen ble deretter validert mot et anerkjent mål på risikabelt alkoholbruk da ungdommene var blitt unge voksne (19 år), og de som hørte til i den første gruppen skåret i gjennomsnitt over den kliniske kutteverdien som indikerer slik risiko. Når det gjelder sammenhengene med psykiske helseplager i barneårene, fant Anne og kollegaene at atferdsproblemer midtveis i barneårene og i tidlig ungdomsalder (ved 8 og 12.5 år) samt depresjonssymptomer ved 12.5 års alder var assosiert med økt risiko for tidlig debut / høy beruselsesdrikking i ungdomsårene. I tillegg var atferdsvansker ved 12.5 års alder også forbundet med sen debut / høy beruselsesdrikking. Resultatene viste også at angst og depresjonssymptomer i tidlige barneår (1.5 års alder) var forbundet med lavere risiko for beruselsesdrikking. Funnene peker i retning av at man bør legge et bredere utviklingsperspektiv til grunn i arbeidet med å forebygge beruselsesdrikking hos ungdom.

Les artikkelen her

Kjeldsen, A., Stoolmiller, M., Toumbourou, J. W., & Nilsen, W. (2018). Childhood problem behaviours as precursors of drinking to intoxication trajectories – from age 1.5 to 19. Psychology & Health, 33 (9), 1130-1150

For fulltekst ta kontakt med Anne på anne.kjeldsen@bjorkneshoyskole.no