Anne har publisere en artikkel om psykiske helseplager hos ungdom som har opplevd belastninger i tidlig barndom. Anne og kollegaer undersøkte sammenhengen mellom det at mødre hadde depresjonssymptomer da barna deres var små og utviklingen av depresjonssymptomer hos de samme barna da de er kommet i ungdomsalderen

Profilbilde av Anne Kjeldsen førsteamanuensis Bjørknes Høyskole
Anne Kjeldsen er førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole og forsker på psykisk helse hos barn og unge

Betydningen av sosial kompetanse for depresjonssymptomer hos ungdom – en nyansering

Typiske symptomer på depresjon er det å kjenne seg ulykkelig, ensom og å oppleve mindre glede, for å nevne noen. Teori og empiri understøtter at gode sosiale ferdigheter vil beskytte individer som opplever stress mot å utvikle depresjon og andre psykososiale problemer. Samtidig er det ikke nødvendigvis slik at gode sosiale ferdigheter er adaptivt i alle sammenhenger, som for eksempel for individer som er så gode i perspektivtaking og empati at egne behov settes i skyggen. Forskergruppen ville derfor se nærmere på betydningen av sosiale ferdigheter i tidlig ungdomstid (12.5 års alder) i sammenhengen mellom det å ha vært eksponert for en deprimert mor da man var liten (1.5 års alder) og egne depresjonssymptomer midtveis i ungdomstiden (14.5 års alder). De anvendte data fra «Trivsel og oppvekst – barndom og ungdomstid» (TOPP)- studien som har fulgt et stort utvalg av vanlige barn og deres familier med åtte datainnsamlinger. Først fant Anne og kollegaer, som forventet, en positiv sammenheng mellom det å ha vært eksponert for en deprimert mor da man var liten og det å oppleve egne depresjonssymptomer som ungdom. Videre, sosial kompetanse predikerte lavere nivåer av depresjon hos jentene men hadde ingen slik effekt hos guttene. Tilslutt fant forskerne en interaksjonseffekt der de ungdommene som var blitt eksponert for mødres depresjon tidlig og som rapporterte høye sosiale ferdigheter i tidlig ungdomsalder også hadde de høyeste nivåene av depresjonssymptomer et par år senere. Resultatene indikerer altså at gode sosiale ferdigheter i tidlig ungdomstid kan være adaptivt, men at det ikke alltid er det. Funnene har viktige implikasjoner for sosiale ferdighetstrening.

 

Her finner du artikkelen i fulltekst

 

Nilsen, W., Karevold, E.B., Kaasbøll, J, & Kjeldsen, A.* (2018). Nuancing the role of social skills – a longitudinal study of early maternal distress and adolescent depressive symptoms. BMC Pediatrics, 18, 133.

*Sisteforfatterskapet gjenspeiler rollen som seniorforsker.