Klimakamp og representative løsninger
Plastforbruk er uten tvil en miljøtrussel og vi burde redusere forbruket vårt for å sikre klodens fremtid. Når det er sagt er vi nødt til å stoppe opp og spørre oss selv hva alternativene til plast skal være. Det å bytte ut plastposen med en papirpose, plastsugerøret med et metallsugerør, eller å unngå plastemballasje på matvarer, er alle tiltak som virker som gode løsninger, men som i realiteten kan virke å ha lite hensikt for miljøsaken. I denne bloggteksten skal vi se nærmere på hvordan våre vurderinger om representativitet (likhet) påvirker miljøbevisstheten og potensielt kan lure oss.
Publisert i Aktuelt om psykologi Fredag 21. desember, 2018 - 21:53 | sist oppdatert Fredag 4. mars, 2022 - 15:08
Plast og miljøet: Hva skal erstatte plasten?
Den siste tiden har det vært stort fokus på engangsplast og plastforbruk. Bilder av døde sjødyr med plast i magesekken har satt en støkk i mange, med et fokus på å redusere befolkningens plastbruk som konsekvens. Eksempler er blant andre innføringen av plastfrie alternativer og DNB sin nye innskrenking av lånebevilgninger til bedrifter som produserer og bruker engangsplast. NRK-dokumentaren Planet Plast utdypet temaet, og vi kunne se hvor mye plast hver nordmann forbruker i løpet av et år, i form av emballasje, pappkopper med plastinnhold, og plastposer.
Et viktig punkt er at for å minske våre miljøavtrykk ønsker vi å redusere klimautslipp og forurensning via bruken av plast, og derfor må plastforbruket bremses. Et annet, viktig punkt er at vi må håndtere plasten på riktig måte. Der plasten ikke kan fjernes må den i det minste håndteres forsvarlig: Plast som kastes bør resirkuleres, og ikke kastes i naturen. Dette kan de fleste av oss si oss enige i. Det som, derimot, ikke fremkommer like tydelig fra kravene om nedskjæring av plastbruken, er hva som skal ta dens plass
Ett steg frem, to tilbake…
Siden nedskjæringen av plast er i vinden, introduserte blant andre butikkjeden Kiwi muligheten for å bytte ut plastposen med en papirpose. Dette kan virke som en mer miljøbevisst løsning – vi unngår jo tross alt plasten – men en dansk rapport viste at miljøavtrykket av papirposer er større enn for plastposer. Vi løser en side av problemet, nemlig å minske plastforbruket, men jobber samtidig imot det større målet, det å redusere miljøavtrykket vårt plastforbruk bringer. Miljøsjefen i Coop Norge poengterte, ifølge NRK, at «… det var viktig for kunden å kunne velge …» og at «Symbolikk er viktig i miljøkampen.». Dette kan leses som at man ønsker å tilby en løsning til kunder som likner på et godt miljøtiltak, uavhengig om hvilken effekt tiltaket har.
Løsninger som ser miljøvennlige ut
Fra psykologisk forskning vet vi at mange av valgene og vurderingene vi gjør belager seg på likhet: I møte med vanskelige spørsmål som «er dette et mer miljøvennlig tiltak?», der vi egentlig burde lese rapporter og utforske hvilke miljøavtrykk de forskjellige alternativene har, erstatter vi det komplekse spørsmålet med et enklere spørsmål, nemlig «likner dette på noe som er miljøvennlig?». Dette er en strategi vi bruker i det daglige, og den fungerer som regel fordi det som likner gode løsninger ofte er gode løsninger. Allikevel finnes det unntak, som ved papirposen.
Mikroplast: lite synlig, like farlig?
Vi er redde for hvilke potensielle konsekvenser inntak av mikroplast via maten vil kunne medføre i fremtiden. Løsningen vår – foreløpig – virker å være basert på likhet: Vi ønsker å redusere og fjerne synlig plastforbruk. Den mindre synlige plasten, som plasten vevd inn i de fleste klær fra kjente produsenter i norske butikker, hører vi ikke like mye om, kanskje fordi den ikke er like synlig og følgelig ikke likner like mye på en miljøtrussel eller dødsårsak for havdyr som det plastposen gjør. Plastposen som kjøpes i butikken, resirkuleres, eller brukes som søppelpose, vil sannsynligvis ikke ha det store miljøavtrykket om den håndteres riktig. Unødvendig innpakning av matvarer, som avocadoer pakket i dobbel plast, kan også virke som miljøsvineri. Håndteres du derimot plasten riktig vil miljøavtrykket av den resirkulerte innpakningen sannsynligvis være mindre enn miljøavtrykket økningen i matsvinn som følge av manglende innpakning skaper.
Det overordnede målet
Poenget her er ikke å forsvare plasten eller å si at alle miljøtiltak vi i dag ser er steg i en feilaktig retning. Tvert imot, vi har et miljøfokus vi trenger å tviholde på og ekspandere med tiden. Det vi derimot må passe på, er at vi ikke reduserer miljøkampen til plastposer og sugerør. Vi må se at større endringer må til, og at det å skifte ut plastsugerøret med et dyrere sugerør i metall og tilhørende bedre samvittighet tvert imot kan ha mer negative effekter på både miljø og holdninger. Vi må ikke la oss blende av tiltak vi mener likner miljøbevissthet, men heller ta et steg tilbake og se det større bildet, nemlig det generelle miljøavtrykket vårt forbruk skaper.