Kan vaksiner føre til autisme?

En påstand ble dokumentert

I 1998 publiserte Andrew Wakefield og kolleger en artikkel i det anerkjente britiske medisinske tidsskriftet The Lancet. Wakefield, som var både lege og forsker, rapporterte at barn som hadde fått MMR-vaksine (en kombinasjonsvaksine mot meslinger, kusma og røde hunder) hadde stor sannsynlighet for å utvikle autisme. Autisme er en spekterdiagnose som strekker seg fra relativt normalfungerende til ekstensiv utviklingshemming, og er karakterisert ved anormal nevral utvikling innen de tre første leveårene. Den anormale utviklingen kan forårsakes av flere faktorer, forskere antar at spesifikke gen-kombinasjoner samt inntak av alkohol under svangerskapet øker sannsynligheten for at barnet utvikler autisme. Wakefield fant altså at MMR-vaksinen øker sannsynligheten for å utvikle autisme.

Èn studie fant sammenheng; over 30 andre studier fant det ikke

Etter publikasjonen av artikkelen holdt Wakefield en pressekonferanse hvor han ytret sin bekymring for risikoen tilknyttet vaksiner, og da spesielt MMR-vaksinen, noe som – naturlig nok – skapte mye medieomtale og skepsis til medisiner og legemiddelindustrien generelt, og til MMR-vaksinen spesielt. Men, ting var ikke så enkle som Wakefield påstod: I perioden 1999 til 2004 ble det gjennomført i alt 11 studier på MMR-vaksinen i USA, Danmark, Storbritannia, Japan, og Finland. Ingen av dem fant støtte for at MMR-vaksinen økte sannsynligheten for å utvikle autisme. Mer enn 20 studier gjennomført av medisinske myndigheter i USA klarte heller ikke å finne noen sammenheng mellom vaksinen, andre, liknende vaksiner, eller spesifikke ingredienser i vaksinene og utviklingen av autisme i barn og foster.

Et farlig utgangspunkt, fabrikkerte data og kur til salgs

En journalist – Brian Deer – undersøkte Wakefield og hans studier, og fant at studiene ikke var gjennomført slik de burde ha blitt. Det viste seg at mange av deltakerne var syke allerede før de fikk vaksinen, og det kom også frem at Wakefield hadde fabrikkert data for å støtte sin hypotese. Ikke nok med det: barna som deltok i originalstudien til Wakefield gikk til sak mot produsenten av MMR-vaksinen. 10 av de totalt 12 barna ble representert av en og samme advokat – Richard Barr. Barr og Wakefield samarbeidet og dannet et eget firma, der de planla å selge autismetester som foreldre selv kunne administrere på egne barn hjemme. Wakefield hadde også søkt patent på en alternativ vaksine mot meslinger som ville kunne erstatte MMR-vaksinen, samt et patent på en noe bisarr kur mot autisme og inflammatorisk tarmsykdom basert på benmargen til én, navngitt person.

Frykten var skapt -færre vaksinerte: status quo-bias

Vi kan altså se at Wakefields påstander om at vaksiner forårsaket autisme hos barn ikke hadde reelt grunnlag. Han mente at det spesifikt var vaksinen mot røde hunder (rubellaviruset) som forårsaket autisme i barn. Dette resulterte i at mange mennesker – spesielt kommende mødre – valgte å avstå fra å ta vaksinen. Ironisk nok fant man ut i ettertid at rubellaviruset i seg selv kunne forårsake misdannelser og autisme i menneskefoster. Det at færre tok vaksinen i etterkant av Wakefields publikasjon medførte en kraftig økning av registrerte tilfeller av røde hunder (fra 56 registrerte tilfeller i 1998 til 1370 i 2008 i England), og et påfølgende økt antall barn født med autisme og andre utviklingshemminger knyttet til rubellaviruset.
På tross av at forskningen til Wakefield ble avblåst som fusk, og at påfølgende studier ikke har klart å påvise noen sammenheng mellom vaksiner og autisme, er mange fortsatt skeptiske til å vaksinere seg selv og barna sine. En av årsakene til denne skepsisen kan ligge i den såkalte «status quo»-biasen. Status quo-bias sier at vi er motiverte til å opprettholde «tingenes tilstand»: vi er med andre ord motvillige til å gi vaksiner fordi dette kan implisere et skifte fra tingenes tilstand til en ny tilstand.

Omission bias -nå harmfullt handlingsfravær er bedre enn harmfull handling

En annen effekt som kan forklare den overveldende skepsisen mot vaksiner, kalles omission bias. Omission betyr i denne sammenheng at man unnlater å gjøre noe, mens det motsatte – comission – er å aktivt gjøre en handling. Omission bias beskriver en overdreven tendens mennesker har til å vurdere harmfulle handlinger som verre enn harmfullt «handlingsfravær». For eksempel: i følge denne effekten vil vi vurdere det som verre å (aktivt) stjele en 500-lapp fra noen enn å (passivt) se personen miste en 500-lapp, ikke si fra om dette, for så å ta 500-lappen selv.

Å påføre barnet en risiko

Vi kan her trekke en parallell til vaksinasjon og frykten for autisme: Det kan virke som om mange er motvillige til å vaksinere fordi de ikke vil påføre barnet en risiko. Som vi allerede har snakket om er denne risikoen i stor grad innbilt – Wakefields resultater har blitt tilbakevist flere ganger – men det virker som om det allikevel er en opplevd risiko ved vaksinasjon («hva om jeg gir barnet mitt autisme?»). Det å unnlate å vaksinere virker kanskje som et nokså trygt alternativ: mange av de dødelige barnesykdommene vi tidligere har hatt her til lands har blitt utryddet. Risikoen for alvorlig sykdom er med andre ord – her og nå – ikke stor om man unnlater å vaksinere. Dersom dette var sant, kunne vi jo bare avskaffet vaksiner.

Konsekvensen av nedgang i vaksinasjonsraten

Realiteten er at utryddede sykdommer kan komme tilbake dersom vi unnlater å vaksinere. I USA har man blant annet registrert et økt antall smittede av meslinger – en annen dødelig barnesykdom – som følge av nedgang i vaksinasjonsraten blant barn. Det virker med andre ord som om mange foreldre utsetter egne barn for risiko ved å unnlate vaksinering på grunn av frykten for selv å bidra til at barnet utsettes for noe negativt. For selv om forskning gang på gang har avkreftet Wakefields påstander om faren ved MMR-vaksinen, består likevel frykten. Igjen ser vi hvordan mennesker vurderer konsekvensen av handlingslammelse som mindre farlig enn et likt utfall som følge av handling.

Så hva gjør jeg??

Er du usikker på hvordan du selv skal forholde deg til vaksiner eller andre helserelaterte spørsmål? Ikke la deg lure av din automatiske antakelse om at et fravær av handling er tryggere enn å faktisk gjøre noe. Snakk heller med en fagperson.

Meld deg på vårt nyhetsbrev