Hopp til hovedinnhold
/

Internship hos FNs høykommissær for flyktninger

Hvem har vel ikke drømt om å jobbe i FN? Eller i det minste få et innblikk i denne mastodonten av en organisasjon fra innsiden? Simen og Jonas er to av de heldige som har kommet gjennom nåløyet og fått anledning til å være praktikanter i FN. Bli med en tur til Genève!  

-Skrevet av studieleder på internasjonale studier, Torstein Dale-Åkerlund

Publisert i Internship Høyskolen Fredag 5. oktober, 2018 - 17:26 | sist oppdatert Tirsdag 21. september, 2021 - 13:37

Et annerledes semester

Høstsemesteret startet tidligere enn normalt for Simen og Jonas i år. I midten av juli forlot de Norge og flyttet til Sveits for å jobbe som praktikanter ved FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR. Jeg møter dem til lunsj på deres nye «hjemmebane», hovedkvarteret til UNHCR. De er akkurat halvveis i oppholdet. To og en halv måned «på innsiden» har imidlertid satt spor allerede. De forteller at de har fått erfare det «beryktede» byråkratiet og at de, på godt og vondt, merker at dette er en organisasjon av enorme dimensjoner. Men det har ikke skremt dem, snarere tvert imot, begge kan se for seg en fremtid innen FN-systemet.

«Man må lære seg hvordan systemet fungerer og tilpasse seg deretter»
- Simen

Det å være tilpasningsdyktig er åpenbart en viktig ingrediens for å lykkes. Deres veileder, Simen Rak Haugen, skryter nettopp av måten de har funnet sin plass og tilpasset seg på. Praktikantene i hans avdeling spiller en viktig rolle og får mye ansvar. Arbeidskraften og innsatsen til praktikantene er helt essensiell for å gjennomføre Nansenprisen forklarer han. Det er altså ikke kaffelaging og kopiering av dokumenter som dominerer hverdagen til en praktikant her.

Verdifull erfaring

Simen og Jonas har allerede fått mye og verdifull erfaring, og fortsatt er det nærmere 3 måneder igjen av oppholdet. Det er til tider lange dager og mye å sette seg inn i, men til nå har det vært en meget lærerik og fin opplevelse. «Det å være borte fra de vanlige rutinene, familie og venner gjør at man kan yte enda mer. Vi er jo tross alt her for å jobbe» sier Jonas. Men de er ikke alene. De har blitt del av et stort praktikant-miljø med studenter fra hele verden. Alle er de her for å få erfaring, knyte kontakter, og legge grunnlaget for en karriere innen den humanitære bransjen, i diplomatiet eller lignende. Og få byer gir vel et bedre utgangspunkt for dette enn Genève.

I diplomatiets indre

Genève er nemlig ikke en hvilken som helst by. Som Europas humanitære hovedstad er dette en by hvor den internasjonale makteliten, beslutningstakere og lobbyister møtes. Forløperen til FN, Folkeforbundet, holdt sin første generalforsamling her i 1920, Røde Kors-bevegelsens grunnlegger, Henry Dunant, ble født her og siden 1946 har byen vært hjem for FNs hovedkvarter i Europa. Å få anledning til å være en del av og manøvrere seg gjennom dette miljøet er noe de færreste studenter er forunt. Både Simen og Jonas forstod verdien av dette og lot ikke sjansen til å søke internship her gå fra seg. Neste år vil to nye studenter få muligheten.

FN bygget i Geneve
FN bygget i Geneve

Bjørknes Høyskole og UNHCR

Tidligere i år signerte nemlig Bjørknes Høyskole en partnerskapsavtale med UNHCR som gir våre studenter et fortrinn som søkere på praktikantstillinger i organisasjonen. Internship i FN er svært ettertraktet og søkere fra hele verden kjemper om de få plassene, de fleste med en eller flere mastergrader. «At man som bachelorstudent får en slik mulighet er virkelig unikt» sier Jonas. Simen sier seg enig og stiller spørsmål ved hvorfor ikke flere av studentene på freds- og konfliktstudier og internasjonale studier søker. En mulig forklaring på det er at mange er usikre på om de har det som skal til. Det kan virke overveldende å skulle reise ut et halv år og jobbe i en stor internasjonal organisasjon. Men med en god porsjon stå-på-vilje, motivasjon, åpenhet, fleksibilitet og arbeidsmoral så er dette noe de fleste kan få til. I tillegg er det gode støtteordninger, noe som kommer godt med i en av verdens dyreste byer.