Hva er det som er sunn mat nå?

Gå til studier i ernæring

Er det en sammenheng mellom tarmflora og sykdom?

Tarmfloraen kan endre seg raskt som følge av vårt kosthold, miljøpåvirkning og hvilke medisiner vi tar. Når tarmfloraen er endret i en negativ retning, kalles det dysbiose. Dysbiose kan forårsake betennelsestilstander i kroppen, og betennelse er en fellesnevner for sykdommer som diabetes, metabolsk syndrom, fedme, kreft, Crohn’s og ulcerøs kolitt, leddgikt og depresjon. Ta en hvilken som helst av disse sykdommene som plager den vestlige verden, og du vil finne forskere som jobber med den mikrobielle vinklingen. Med dette er vi på vei mot et paradigmeskifte i forståelsen av sammenhengen mellom ernæring og helse.

Bakteriene har også gener!

Våre menneskelige gener kan påvirke helsen vår ved å disponere for slike sykdommer, men bakteriene har også gener. Bakteriene i tarmen og de genene de uttrykker kaller vi vårt mikrobiom. Der det humane genom inneholder ca 22000 gener, er det anslått at bakteriene i tarmen vår tilsammen har 8 millioner gener. Er det vi som har bakterier i tarmen, eller er det bakteriene i tarmen som har oss?

Hva er en optimal tarmflora?

De fleste bakteriene i tarmen regnes som kommensale. Kommensale bakterier lever i fredelig symbiose med oss, og vi er helt avhengige av dem. De bryter ned tungt fordøyelige karbohydrater som vår fordøyelse ikke kan bryte ned, og gir oss både energirike molekyler og vitaminer. De beskytter oss mot infeksjoner og motvirker betennelsestilstander. Bakteriene på sin side får “kost og losji”.

Bakteriesammensetningen betyr noe

Vi vet ikke ennå hvilke bakterier en tarmflora for optimal helse bør bestå av, men vi vet at sammensetningen kan si oss noe om risikoen for utvikling av for eksempel overvekt. En interessant studie på dette området ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature i 2013. Denne undersøkte hva som skjer når man overfører tarmbakterier fra henholdsvis slanke og overvektige personer til laboratoriemus som ikke har bakterier i tarmen fra før. Musene som fikk den “overvektige” tarmfloraen utviklet overvekt, mens de som fikk “slanke” bakterier forble slanke – på den samme kosten!

Hvordan påvirker kosten tarmfloraen?

Maten vi spiser er mat for bakteriene, og sammensetningen av kosten vil gjenspeiles i sammensetningen av tarmfloraen. Dersom de kommensiale bakteriene får riktig mat, vil de dominere, og holde sykdomsfremkallende bakterier i sjakk.

Hva er det som er mat for de sunne bakteriene?

Det som er sunn mat for oss er sunt er også bra for de sunne bakteriene! Komplekse karbohydrater som vi ikke kan bryte ned, men som bakteriene kan. Grønnsaker, frukt, bær, helkorn og belgvekster – mat som inneholder fiber. Raske karbohydrater derimot, gir en dårligere sammensetning av bakteriefloraen.

Høyere fiberinntak hos våre forfedre

Utgravninger fra arkeologiske funn viser oss at våre forfedres kosthold besto av hundrevis av matplanter, og det er estimert at fiberinntaket kan vært minst ti ganger høyere enn i dagens kosthold. Nå spiser vi i gjennomsnitt 26 gram fiber om dagen, men mange spiser mye mindre. Kanskje det lave fiberinntaket ikke er tilstrekkelig til at de gunstige bakteriene får dominere? I tillegg lever vi i gullende rene omgivelser, har “antibac” i veska og nøler ikke med å ta antibiotika selv når det ikke er påvist en bakteriell infeksjon. Alt dette er faktorer som kan bidra til sende tarmfloraen ut av balanse. Kanskje er det slik at den byrde av livsstilssykdommer vi opplever i vestlige land skyldes ubalanse med vår mikrobielle verden?

Hva er det som er sunn mat nå, da?

Vår økende kunnskap om betydningen av bakteriefloraen underbygger de nasjonale kostrådene. Den sunne maten er fortsatt sunn, men vi vet nå ennå mer om hvorfor. Det er flere faktorer enn fett, sukker, vitaminer og mineraler som avgjør om matvarer er sunne eller ei, og kanskje er det nå på tide å sette enda mer fokus på fiber? Veien til god helse må inkludere våre medpassasjerer i tarmen, og den gode nyheten er at vi ikke kun er prisgitt våre menneskelige gener. Sunt kosthold og en sunn livsstil kan endre tarmfloraen i en retning som gir mindre sykdom og bedre helse. På tide å åpne øynene for den mikrobielle vinklingen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kilder

Berk et.al 2013
Collins et.al 2012
Turnbaugh et.al 2006
David et.al 2014
Tremaroli og Bäckhed 2012
Ridaura et.al 2013
National Institutes of Health 2012
Slavin 2013
Filippo et.al 2010
Livescience.com 2012
Humanfoodproject.com 2013