Hopp til hovedinnhold
/
Foto: Getty Images

Effekter av seksualundervisning

I 1981 skapte siste episode av programserien "Kroppen" med Trond Viggo Torgersen sterke reaksjoner ettersom programmet var rettet mot barn. 34 år senere ble Newtonserien "Pubertet" gjenstand for de samme, sterke reaksjonene. Har seksualundervisningen gitt noen effekt?

Publisert i Medisin og helse Tirsdag 4. oktober, 2016 - 21:52 | sist oppdatert Mandag 28. mars, 2022 - 13:06

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kropp og pubertet med 34 års mellomrom

I februar 1981 sendte NRK et program som skapte stor debatt og kritikk fra mange hold. Programmet, ledet av lege og artist Trond Viggo Torgersen, handlet om kroppen, og var delt opp i 13 episoder som tok for seg alt fra hvordan hjertet fungerer, hvordan cellene er bygget opp, til hvordan mennesket blir til. Sistnevnte episode, om befruktning og svangerskap, skapte sterke reaksjoner ettersom programmet var rettet mot barn. I februar 2015, 34 år etter Trond Viggos program, var det duket for mer rabalder: I programserien ‘Pubertet’ forklarte lege Line Jansrud hvordan kroppen går gjennom store endringer i puberteten, og tok opp viktige temaer som pubertal utvikling, sex, og onani.

Når fakta kommer bak politikk og religion

Man skulle kanskje tro at befolkningen hadde modnet i løpet av de 34 årene siden Trond Viggo, men temaet skapte – igjen – sterke reaksjoner, denne gangen fra både inn- og utland. Noen av kritikerne påpekte at det å lære barn om seksualitet i (for) tidlig alder ville kunne medføre varige mén, samt at dette oppfordret til tidlig og uansvarlig seksuell atferd. Som påpekt av Ingela Lundin Kvalem, førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt i Oslo, er et av problemene med seksualundervisning at politiske og religiøse røster har mer å si enn fakta: For hva sier egentlig forskningen? Burde man gi seksualundervisning, medfører seksualundervisning økt seksuell atferd, og har seksualundervisning negative konsekvenser?

Myter og fakta om seksualundervisning

I en artikkel publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening skriver Kvalem om mytene og faktaene knyttet til seksualundervisning. Artikkelen henviser til blant annet en oversiktsstudie som tok for seg 83 studier som målte effekter av seksualundervisning på atferd, og resultatene viser at seksualundervisning generelt sett har en ønsket effekt. I artikkelen ble flere funn om effekten av seksualundervisning presentert:

  • Det å snakke om sex medfører ikke økt nysgjerrighet og påfølgende økning i seksuell aktivitet.
  • Gratis prevensjon medfører heller ikke økt seksuell aktivitet.
  • Det å lære barn å avstå fra sex er et lite effektivt prevensjonsmiddel.
  • Det ikke er hensiktsmessig å vente med seksualundervisning til ungdommer er «modne nok» eller er blitt seksuelt aktive. Forskning her har faktisk vist at seksualundervisning kan ha mindre effekt når ungdommer allerede er blitt seksuelt aktive.

Les også: Et klasseskille i seksualundervisningen

Ønskede effekter av seksualundervisningen er oppnådd

Mye av kritikken mot seksualundervisning kan med andre ord avskrives: seksualundervisning har vist å ha ønskede effekter, der man har sett en økning i bruk av prevensjon og en nedgang i uønskede graviditeter.

Bør man ha seksualundervisning i barnehagen?

Et poeng som ble reist mot Jansruds program, var at det var rettet mot for unge barn. Newton er et program som sendes like etter barne-tv på NRK, og man kan derfor risikere at unge barn får se programmet om pubertet. Et argument som kan reises her, er at seksualundervisning i ung alder vil kunne hjelpe barn å etablere en forståelse om hva som er rett og galt, hva som er «mitt» og «ditt», og dermed kunne forhindre overgrep i en tidlig alder. Dette er et av argumentene som har blitt frontet i et forslag om å inkludere seksualundervisning allerede i barnehagen.


Tilbake til toppen