Hopp til hovedinnhold
/
Vil du bli en effektiv student? Helga Fjærvoll, høyskolelektor ved ONH, deler noen forskningsbaserte råd (Foto: Getty Image)

Aktiv læring – slik blir du en god student

Lurer du på hvordan du skal bli en effektiv student og oppnå gode karakterer? Svaret er enklere enn du tror og du har helt sikkert hørt det før. Aktiver deg! Her får du forskningsbaserte råd fra høyskolelektor Helga Fjærvoll om hva som faktisk virker.

Publisert i Studentnytt av Helga Fjærvoll Onsdag 25. mars, 2020 - 14:46 | sist oppdatert Tirsdag 22. mars, 2022 - 15:51

En ny studentmasse

Det er ikke lenger slik at kun de få utvalgte har tilgang til høyere utdanning. Dette merkes i forelesningssalene, som er både større og mindre ensartet enn tidligere (Biggs, 1999). Den australske psykologen og utdanningsforskeren John Biggs illustrer den nye spredningen i studentmassen ved hjelp av de fiktive studentene «Susan» og «Robert» og deres tilnærming til læring.

Susan er smart, ambisiøs og interessert i studiene sine. Hun kommer forberedt til forelesning og har intuitivt en aktiv tilnærming til pensumstoffet. Hun bruker høyere kognitive evner til å bearbeide stoffet, som å reflektere over hvorvidt det hun lærer gjelder for sitt eget liv. Susan lærer i dybden, det vil si at hun jobber med sin forståelse, sin evne til å se sammenhenger i pensumstoffet og til å anvende kunnskapen på ulike felt (Hattie, 2003). Forskning på læring viser at dette gjør det enklere for Susan å huske stoffet (Reisberg, 2019, Schneider & Preckel, 2017).

Robert har en annen tilnærming til læring (Biggs, 1999). Han tok sitt valg om studieretning ut ifra et ønske om jobb, ikke basert på indre motivasjon og interesse for studiet. Han tenker at hvis han får skrevet ned nok av det foreleseren sier og pugget dette, vil han kunne stå i fagene. Roberts tilnærming har flest elementer av passiv læring i seg og trigger i størst grad overflatelæring. Det vil si at han lærer seg det konkrete innholdet i faget, som å kjenne til sentrale teoretikere, men uten nødvendigvis å gå noe særlig i dybden (Gilje, Flygt Landfald & Ludvigsen, 2018; Hattie, 2003).

Dette gjør at Robert har mindre sjanse for å prestere godt på eksamen. I vår teknologiske tidsalder, der studenter gjerne har tilgang til bøker og internett under eksamen, kreves det mye av studentene. Det holder ikke å kunne gjengi informasjon, man må vise til en dypere bearbeiding av stoffet. For å oppnå en høyere karakter kreves det gjerne drøfting, analyse, anvendelse av stoffet og lignende.

I figuren under har jeg laget en oversikt over sammenhengen mellom aktiv læring og økt akademisk prestering:

Læringsmodell

Figur 1. Fremstilling av sammenhengen mellom aktiv læring og akademisk prestasjon
 

Å legge til rette for aktiv læring

I dagens Norge er høyere utdanning tilgjengelig for alle med studiekompetanse. Det gjør at Robert virkelig har gjort sitt inntog i studentmassen. Studenter som Susan trenger lite hjelp for å prestere godt akademisk (Biggs, 1999). Også i passive undervisningssettinger vil disse studentene i stor grad ta i bruk teknikker som trigger dybdelæring. Studenter som ligner på Robert, trenger hjelp til å anvende læringsstrategier som får dem ut av den passive rollen.

Biggs og Tang (2011) sin figur gir en god illustrasjon av Susan og Robert sin tilnærming til læring:

Læringsmodell Biggs og Tang (2011)

Figur 2: Studentens tilnærming til læring, læringsmetoden og nivå av studentens engasjement (Biggs & Tang, 2011).

 

Figuren viser hvordan Susan automatisk benytter seg av aktive læringsaktiviteter og høyere ordens kognitiv tenkning. Robert gjør ikke det samme. Men hvis det legges til rette for aktive læringsaktiviteter, minker gapet mellom de to dramatisk. Kunnskapen man nå har om effektene av aktiv læring, legger et ansvar på læringsinstitusjonene, men også på studentene selv. Det gjelder å gripe mulighetene man har for aktiv læring, samt å skape slike muligheter på egenhånd.

Så, kjære student, hva kan du gjøre for å bli en mer effektiv student som bruker tiden på det som gir best læringseffekt? Her kommer noen forslag:

Test deg selv mens du leser ved hjelp av spørsmål fra vår digitale læringsplattform og pensumbøkene.
Bruk 5-10 minutter etter forelesning/undervisningsvideoer til å oppsummere det du har lært.
Spør faglærer eller medstudenter om det du ikke forstår.
Tenk etter hvorvidt det du lærer stemmer overens med egne erfaringer. Del gjerne disse med andre.
Velg å gjøre det du synes er litt vanskelig. Det som gir litt motstand lærer man ofte mest av.
Tegn og lag tankekart.
Forsøk å forklare andre det du selv synes er vanskelig.
 

Uavhengig av om du ligner mest på Susan eller Robert, vil du ha god nytte av å arbeide aktivt med pensumstoffet. Forskning viser at aktiv læring fremmer forståelse og hukommelse av pensum, og gjør at studenter presterer bedre på eksamen (Prince, 2004). I tillegg vil du kunne frigjøre tid du eventuelt har brukt på ren repetisjon av pensum og heller bruke denne tiden på noe mer lystbetont.

 


Referanseliste:

  • Biggs, J. (1999). What the student does: Teaching for enchanced learning. Higher education
  • research & development, 18(1), 57-75.
  • Biggs, J. & Tang, C. (2011). Teaching for quality learning at university: What the studentdoes (4. utg.) New York: McGraw Hill.
  • Gilje, Ø., Flygt Landfald, Ø. & Ludvigsen, S. (2018, 29. november). Dybdelæring – historisk bakgrunn og teoretiske tilnærminger.
  • Hattie, J. (2003). Teachers make a difference: What is the research evidence? Innlegg presentert ved Building Teacher Quality: ACER Research Conference, Melbourne, Australia.
  • Prince, M. (2004). Does active learning work? A review of the research. Journal of engineering education, 93(3), 223-231.
  • Reisberg, D. (2019). Cognition: Exploring the science of the mind (7. utg.). New York: W. W. Norton & Compony.
  • Schneider & Preckel (2017). Variables associated with achievement in higher education: A systematic review of meta-analyses. Psychological bulletin, 143(6), 565-600.

Tilbake til toppen