Helen Engelstad Kvalem har vært sentral i oppbyggingen av bachelorgraden i ernæringsfysiologi ved Bjørknes Høyskole. ”Det er alltid spennende å formidle det grunnleggende i faget vårt” sier hun. Ved siden av undervisningen har hun gjennom doktorgradsperioden og som førsteamanuensis ved høyskolen fokusert på stoffer vi ikke ønsker i maten – miljøgifter.

Hvordan forsker man egentlig på miljøgifter i maten vår?

Det er ganske spennende, for det vi gjør i forskergruppa vår er å anvende klassiske kostholds-forskningsmetoder på ”nye” stoffer og problemstillinger. Der andre beregner vitaminer og mineraler kan vi i tillegg beregne inntaket av miljøgifter som dioksiner, PCB og kvikksølv.

I den tidlige delen av arbeidet handlet det for meg om å lage beregningsverktøyet. Vi måtte vite hvor mye miljøgifter der er i matvarer på det norske markedet og samle dette i en database. Videre brukte vi kostspørreskjemaer for å finne ut hva folk spiser, slik at vi videre kunne beregne inntaket fra kostholdet. Men vi stoppet ikke der, for i tillegg fikk vi samlet inn blodprøver og så på sammenhengen mellom miljøgift fra maten og hva som var i blodet. Vi har nå jobbet frem prediksjonsmodeller for nordmenn generelt (kvinner og menn, unge og eldre), samt egne beregningsmodeller for gravide slik at vi kan regne oss frem til eksponeringen for miljøgiftene. Det er bra, for å analysere blod, krever mye ressurser, både mye blod og penger, siden dette er kostbare laboratorieanalyser.

 

Hva har dere funnet ut?

I forskningsarbeidet har vi sett at fet fisk og sjømat er de viktigste kildene til disse fettløselige, tungt nedbrytbare miljøgiftene. Men, det er noen spesielle matvarer som inneholder mye mer miljøgifter sammenlignet med resten; fiskelever, måkeegg og Svolvær/Lofotpostei. Dette er alle matvarer Mattilsynet har kostråd om å unngå å spise, særlig gravide.

 

Hvorfor er det ofte så viktig med de gravide?!

Gravide er i en særstilling, siden vi regner barnet i mors liv som den mest sårbare gjennom livsløpet. Dioksiner, PCB og kvikksølv kan påvirke hvordan barnet utvikler seg. Det er grunnen til at vi i vårt videre forskningsarbeid ser på hvordan barnets språk utvikler seg i lys av mor hadde høy eller lav eksponering for miljøgifter da hun gikk gravid. Vi ser også på om det er noen sammenheng mellom nivå av miljøgifter i mor og barn og om barnets grad av ADHD-relaterte symptomer.

 

Populær foreleser & foredragsholder

Helen er en populær foreleser ved høyskolen og har flere publikasjoner innen dette temaet. Hun er også en mye brukt foredragsholder og har vært ekspertkommentator på NRK og i andre medier en rekke ganger. Helen vant presentasjonspris for sitt foredrag om miljøgifter og språkutvikling på the 12th Nordic Meeting for Dietitians i Bergen 2014. Hun har holdt foredrag om Fisk og miljøgifter på 10-årsjubileet til Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) juni 2014 og ble på samme tid tatt opp i Faggruppe 5 i VKM. Selv om hun for tiden er i Singapore er hun fortsatt i sving med forskningsaktivitetene gjennom en 20% førsteamanuensis-stilling ved Bjørknes Høyskole med forskning tilknyttet Folkehelseinstituttet,  og som komitémedlem i VKM.

Du kan se Helen i sving som forskningsformidler her, der hun på vegne av Folkehelseinstituttet takker alle deltakerne som er med og formidler hvorfor MoBa-studien er så viktig: